SENDT BORT

BAKGRUNN OM MISJONÆRBARNSAKEN


Norge har vært et av de landene som, i forhold til folketallet, har hatt flest misjonærer. Tusenvis av misjonærer og misjonærbarn har siden 1800-tallet blitt send til fjerne himmelstrøk.


Mange av organisasjonene startet fra 1950-tallet med internatskoler for misjonærbarna. Svært mange barn ble gjennom disse ordningene ufrivillig adskilt fra sine foreldre (og søsken) og sendt bort på internat, ofte langt unna, og ofte i lengre perioder. Ordningen med internat ble i noen organisasjoner praktisert helt frem til 2010.


Tidlig kritikk og organisering

Allerede på slutten av 80-tallet startet flere tidligere misjonærbarn å rette et kritisk søkelys på misjonærbarnas oppvekstvilkår på internatskolene rundt om i verden. 

Et radiointervju med tidligere misjonærbarn Berit Dahl i februar 1989 er utløsende for den påfølgende misjonærbarndebatten. Noen uker senere avslører tidligere misjonærbarn Kari Grasmo overgrep ved den norske skolen i Japan. I februar 1990 gir Berit Dahl ut boken "Bortsent. Om barn mellom kulturer" og noen måneder senere kommer kunstutstillingen "Barneskjebner" av Kari Grasmo.

Disse hendelsene er med på å hjelpe misjonærbarna å finne hverandre, og bidrar sterkt til at interesseorganisasjonen IBAN blir etablert i slutten av 1990. IBAN sitt fokus er å være et kontaktledd, spre informasjon og påvirke til endring rundt oppvekst i utlandet. 

Organisasjonen arrangerer gjennom hele 90-tallet en rekke seminarer, konferanser og oppsøkende initiativ både ovenfor misjonærbarna, organisasjonene og myndighetene.

I 2001 endret IBAN navn til NORUT med et mål om at hovedlinjene i IBAN sitt arbeid kunne fortsette med mindre motstand. NORUT fortsatte sitt virke helt frem til 2014. IBAN/NORUT sitt arbeid blir viktig for at Sendt Bort og Misjonssambandet i 2024 lyktes med å få en forpliktende handlingsplaner for misjonærbarna på plass.


Dokumentasjon, beklagelse og rettsak

I 2008 kommer Normisjon med rapporten "Barnas plass i misjonshistorien" og i 2009 etter en lang planleggingsfase sendes spørreundersøkelsen "Rapport IRIS - 2009/200 Oppvekst og skolegang i utlandet" i regi av NMS og NLM ut til 2.483 tidligere misjonærbarn.

Noen av funnene i IRIS-rapporten fra 2009 var blant annet;

  • Misjonærbarn har mer psykiske plager enn befolkningen for øvrig *
  • Dobbelt så mange er uføretrygdet (i 2009) av misjonærbarn som bodde på internat vs. de som bodde hjemme hos foreldre *
  • 14% av barna som bodde på internat oppgir at de opplevde seksuelle krenkelser *
  • En andel på 28% svarte at de ble mobbet under skolegangen i utlandet, av disse ble 60% mobbet ukentlig eller oftere. Flertallet ble mobbet av medelever eller av lærere/personalet på skolen. *
  • 62% av misjonærbarna følte seg som fremmede da de kom tilbake til Norge *
  • Hvert fjerde tidligere misjonærbarn har fortalt om traumatiske opplevelser på skoleinternat og dårlig oppfølging. **


Kilder: * IRIS-rapporten 2009 ** Stavanger Aftenbland 28.06.23


Vi kan ikke ha det slik at barn blir ofret på misjonens alter. Derfor må vi ta opp hele komplekset om hvordan kallet blir formidlet, Ola Tulluan i NLM (2009)

Da IRIS-rapporten ble lagt frem lovet de ulike misjonsorganisasjonene bot og bedring, men tok i varierende grad misjonærbarna på alvor. En beklagelse og tilbud om å få dekket terapi med inntil 25.000 kr stod ikke i proposisjon til den uretten mange misjonærbarna hadde lidd.

I 2013 saksøker et tidligere misjonærbarn NLM/Frikirken for; Omsorgssvikt knyttet til oppholdet på internatskolen. organisasjonenes arbeidsgiveransvar for overgrepet, og håndteringen av overgrepssaken da den ble kjent. Organisasjonen(e) argumenterer blant annet med at foreldrene hadde ansvaret og vinner frem i sin sak. Stikk i strid med ansvaret mange misjonærbarn opplevde at organisasjonene sa de ville ta etter konklusjonene i IRIS-rapporten fra 2009. 


Ny fokus på misjonæbarna 

I 2021 kommer illustratør og forfatter Lene Ask ut med boken "O bli hos meg" En dokumentarisk bok om ti menneskers barndom i den norske misjonen. Igjen blusser debatten om Misjonærbarna til overflaten og skaper debatt før den sakte forsvinner igjen.

Sommeren 2023 kommer NLM med en ny beklagelse, og denne gangen inkluderes også foreldrene i beklagelsen. 

Samtidig jobber forfatter Øystein Stene med podkasten Misjonærbarna

Podkasten som utgis av Gyldendal/Fabel den 17. januar 2024 gir over 7 episoder et dystert innblikk i den urett som tusenvis av misjonærbarn opplevde gjennom å bli systematisk utsatt for omsorgssvikt i guds navn. 


Så utrolig bra at dere har dannet denne støttegruppen. Dette trenger vi! Takk! (Misjonærbarn)

Opprettelsen av Sendt Bort

Deltagelse i podkasten Misjonæbarna og dialog med flere ildsjeler som på ulike måter har frontet Misjonærbarnsaken helt tilbake til 80-tallet blir viktige øyeåpnere og katalysator for etableringen av Sendt Bort.

Den 19. desember 2023 blir støttegruppen Sendt Bort stiftet av de tre tidligere misjonærbarn Anne Marit, Målfrid og Jarle. Alle tre med ulike erfaringer fra det å vokse opp adskilt fra foreldre på internatskole, men hvor alle delte et brennende ønske om å gi misjonærbarna en rettferdig oppreisning og verdigheten tilbake. 

Støttegruppa opplevde en rask medlemsvekst og får gjennom en rekke medieoppslag satt søkelys på Misjonærbarnsaken. I tillegg la gruppen sammen med Abid Raja (V) press på myndighetene slik at det ble satt i gang en offentlig kartlegging av staten sin rolle i tilknytning til internatskolene i utlandet. (omfang av økonomisk støtte og tilsyn med disse skolene)

I samme periode startet dialogen med ledelsen i Misjonssambandet opp, og gjennom konstruktive samtaler våren 2024 ble partene enig om en forpliktende handlingsplan for misjonærbarna den 25. mai 2024.

Voksenåsen 25. mai 2025 ved signering av handlingsplan mellom Misjonssambandet og Sendt Bort
Voksenåsen 25. mai 2025 ved signering av handlingsplan mellom Misjonssambandet og Sendt Bort


En ny epoke

Vinteren 2025 teller støttegruppen mer enn 400 medlemmer fra mer enn 10 misjonsorganisasjoner og 20 oppvekstland. 

Samtidig fører konstruktive dialoger med organisasjonene til at stadig flere blir enig med støttegruppa om handlingsplaner for sine misjonærbarn. I februar 2025 har følgende organisasjoner etablert støttetiltak for sine misjonærbarn:

  • Misjonssambandet
  • Normisjon
  • HimalPartner
  • NMS
  • Frikirken
  • Pinsebevegelsen 

Har du innspill til denne saken?

Ta gjerne kontakt med oss i styret.