Bokomtaler

Å forstå sin egen historie, er et grunnleggende behov hos alle mennesker. Å kunne speile sine egne opplevelser i andres historier skaper en opplevelse av tilhørighet. Tilhørighet til et fellesskap der egne opplevelser og erfaringer speiles av andre. Mange misjonærbarn har gått gjennom livet uten å oppleve denne tilhørigheten. I omgivelser der det de selv opplever som en «helt normal oppvekst» blir møtt med sjokkartede reaksjoner har de valgt stillheten i et forsøk på å passe inn.

Kanskje dette er grunnen til at mange misjonærbarn bærer på en drøm om å «fortelle sin historie». Eller kanskje det er et behov. Et behov som krever både mot ag hardt arbeid for å realisere. Derfor heier Sendt Bort på alle som tar skrittet og deler sin historie. For selv om det kan oppleves som overveldende og skummelt å dele sine innerste tanker, ligger det også mye god bearbeiding i det.

Å la andre lese min historie oppleves som å ta tak i en murstein som har ligget og gnagd i meg alt for lenge og legge den fra meg på bordet foran meg. Der kan jeg kan plukke den fram og betrakte den når jeg vil. Men jeg slipper å bære på den alene.

Og for oss som ikke kan, skal, eller vil dele historien vår på denne måten gir det en unike mulighet til å speile våre egne innerste tanker og følelser i andres historier.