Hvor er hjemme

Jeg har lyst til å løfte fram en bok som har vært til stor hjelp for meg, og som på norsk har fått tittelen «Hvor er hjemme?». Den kunne like gjerne hett «Hvem er jeg», for det er disse to aspektene - tilhørighet og identitet - som er de store spørsmålene for personer med oppvekst på flyttefot mellom ulike land og kulturelle sfærer.

Forfatterne er David C. Pollock og Ruth van Reken. I Norge ble vi særlig godt kjent med David som flere ganger var foredragsholder på IBANs seminarer. «Third Culture Kid profile» ble en nøkkel til å forstå oss selv, et pedagogisk verktøy til å få organisasjonene på banen, og til å bli klar over et verdensomspennende felleskap med ressurser til å gjøre en forskjell i en stadig mer globalisert verden.

Jeg ble kjent med den på 90-tallet, før den ble oversatt til norsk. Da het den: «Third Culture Kids, The Experience of Growing Up Among Worlds». Det er ikke utenkelig at bibliotekene kan skaffe også denne utgaven.

Før jeg leste denne boken - før den ble oversatt til norsk - hadde jeg knapt noen idé om hva som var min personlige identitet utover det som sto i passet. Mens jeg leste, kom gjenkjennelsene på løpende bånd: Åja. Akkurat. Sånn er det. Det føler jeg også. Dette er jo meg. Jeg har nesten dekning for å si at der og da ble min identitet født. De frittsvevende puslespillbrikkene falt på plass. Jeg var en Third Culture Kid. Og som hos svært mange tredjekulturbarn kom denne avklaringen først i godt voksen alder.

En forsinket modningsprosess er vanlig hos tredjekulturbarn. Som en norsk TCK sa til meg: «Da jeg var tenåring og mine venner var opptatt av løsrivelse fra foreldre, strevde jeg med å finne dem igjen.

I tyveårene da mine jevnaldrende var opptatt av utdanning, jobb og å etablere egne familier, strevde jeg med å finne meg selv.» Denne boken er en fantastisk hjelp til å gjøre nettopp det.

Forfatterne har førstehåndskunnskap til internasjonal oppvekst i de forskjelligste miljøer, ikke bare misjon. Har barna i disse ulike miljøene fellestrekk? Hva er deres særlige styrker og svakheter? Og hva er egentlig den tredje kulturen? Og ikke minst: Vil de spesielle erfaringene prege voksenlivet?

Ja, i høy grad, med både fordeler og ulemper. På plussiden kan vi for eksempel finne tverrkulturell kompetanse, språkkunnskaper, selvstendighet og sosiale ferdigheter. På minussiden rotløshet (som er temaet på årets høstsamling), rastløshet, ensomhet og manglende tillit til at relasjoner varer. Boken viser fellestrekkene i en «TKC profile», fortalt og illustrert med mange gjenkjennelige eksempler.

Boken er skrevet for og om slike som oss, men like mye som en praktisk veileder for foreldre og lærere, og ikke minst for utsenderorganisasjonene. Mye kan forebygges med praktisk tilrettelegging, især ved flytting med alle tap og nye begynnelser, og særskilte behov før under og etter perioder utenlands. Mye kan tilrettelegges for å øke fordelene og minimere belastninger og skader.

Siden begge forfatterne har egen bakgrunn i misjon, er det litt overraskende at misjon ikke har fått større plass enn andre miljøer. Men forfatterne understreker at langt på vei er utfordringene de samme i alle miljøer hvor foreldre har hatt høyt profilerte eller verdibaserte yrker. Alle har de vært representanter for verdier og ideologier på vegne av nasjon, næringsliv, militæret, bistand og andre viktige samfunnsområder. Det gir sterke føringer for barn.

Spesielt for misjonærbarn er at deres foreldre hadde et guddommelig oppdrag. Forfatterne mener å ha sett at sorgen er større hos misjonærbarn enn blant andre globale nomader. Blir det å vise smerte eller vedkjenne seg at offeret har kostet, i større grad oppfattet som illojalitet - mot selve trosgrunnlaget – kanskje også mot Gud selv?

Det er interessant å se hvordan boken speiler begge «bølgene» vi har hatt rundt det å skape bevissthet om misjonærbarns situasjon. Den første bølgen, på 90-tallet og langt inn i 2000-tallet, vektla å vise at vi faktisk fantes, gjøre synlig vår TCK-identitet for både oss selv og omverdenen, og ikke minst å utfordre internatsystemet. Og den andre bølgen i regi av Sendt bort: Å stille krav om oppreisning, reparasjon av skader og et rettferdig oppgjør. Også dette er med i boken. Håndboka forelå allerede. Tenk det!

Berit Dahl

Boka er ikke lenger i handelen, Men bibliotekene pleier å være hjelpsomme til å skaffe. Denne er verdt et forsøk.