Silhouettes
«Silhouettes, memories of a past life.» Dette er boken som Jon Østby anbefalte for en stund siden. Den er ei tynn lita flis, men med et innhold så vektig som bare poesi kan gjøre det. Det finnes mange veier til bearbeiding av sin livshistorie. Har du dikt i den hemmelige skuffen, så finn dem frem og del.
Forfatteren, Kama Poriot, vokste opp som misjonærbarn i Kenya, Island og Canada. Årene på internatskole i Kenya formet adferdsmønstre som fortsatte å være hennes overlevelsesstrategier også senere i livet.
Bakerst i boka har hun en 6-siders selvbiografi. Jeg startet med å lese den. Det er den velkjente fortellingen om gjentatte avskjeder og gjensyn fra 6-årsalderen, mangelen på tilgjengelige omsorgspersoner, nødvendigheten av å late som hun hadde det bra, og å skamme seg over seg selv. Mønsteret fulgte henne langt opp i voksen alder. Møtet med han som ble hennes ektefelle, og opplevelsen av å få sitt første barn, åpnet for følelser hun tidligere ikke hadde våget å kjenne på. I dag kan hun se at foreldrene gjorde det de trodde de måtte, men opplever at de i dag beklager valgene de gjorde. Dette betyr mye. Hun avslutter med samme allegori som Liv Kristin Steen Brundtland gjør i sin bok: Viser til den japanske tradisjonen med å reparere skader på ødelagt porselen (Kintsugi). Tross skadene kan hennes beger nå likevel fylles helt opp.
Alle diktene er midtstilt og gir dermed er dekorativt inntrykk. De er ordnet under tre hovedavsnitt: I Remnants of a Childhood, II Fragmented Adulthood og III God's God. Det er såre minner, skarpe karakteristikker, gjenkjennelige situasjoner, men også forsonende formuleringer.
Berit Dahl